Kan drivhuset bidra til maten dere spiser?
Dyrking til husholdningen
Et drivhus kan gi et merkbart tilskudd av grønnsaker og urter, men hvor mye det betyr for husholdningen, avhenger av hva dere faktisk spiser, hvor mye plass dere bruker til spiselige vekster, og hvor ofte dere kan stelle og høste. En realistisk plan teller brukbar avling og måltider gjennom året, ikke bare antall planter. Slik kan dere vurdere bidraget uten å forvente at et drivhus gjør husholdningen selvforsynt.
Avklar hva dere mener med egen mat
Selvforsyning kan bety ulike ting. For noen betyr det å hente urter og salat til enkelte middager; for andre er målet å dekke en fast del av husholdningens grønnsaksbehov. Dette er forskjellige mål som bør måles på ulike måter. Et drivhus kan være nyttig selv om det bare gir noen råvarer i en avgrenset del av året. Avklar først om dere vil telle porsjoner, kilo, bestemte ingredienser eller antall måltider med egen avling. Skill gjerne mellom råvarer som er hovedingrediens, og små mengder som bare setter smak. Da får «egen mat» en konkret betydning dere kan vurdere etter sesongen.
Det er også viktig å skille mellom egenproduserte grønnsaker og å være selvforsynt med all maten. En avling kan bidra til bestemte måltider uten å dekke andre varer eller perioder der dere ikke høster. Hvis målet er å kjøpe mindre av én bestemt grønnsak, bør dere måle nettopp den varen og perioden dere kan bruke den. Hvis dere heller ønsker ferske urter tilgjengelig gjennom deler av året, måler dere hvor jevn tilgangen er. Skriv målet i én setning før dere velger vekster. Da blir det enklere å prioritere det dere faktisk kommer til å spise.
Kartlegg grønnsakene dere faktisk bruker
Se på innkjøpene over flere uker, ikke bare en tilfeldig uke. Bruk kvitteringer, handlehistorikk eller en enkel matlogg til å notere hvilke ferske grønnsaker og urter dere kjøper, hvor ofte de brukes, og omtrent hvor mye som går med. Marker det dere gjerne kunne ha erstattet med egen avling. Hold varer som dere vanligvis kjøper frosne eller hermetiske separat dersom dere ikke planlegger å dyrke tilsvarende. Noter også hva som blir liggende ubrukt. Målet er ikke et perfekt regnskap, men et ærlig bilde av vanene dere ønsker at drivhuset skal passe til.
Se deretter etter mønstre i bruken. Noen råvarer går igjen i mange måltider, mens andre bare kjøpes til en bestemt rett eller på bestemte tider av året. Noter også om alle i husholdningen liker varen, og om dere har praktiske måter å bruke en eventuell større avling på. En vekst som én person gjerne vil prøve, men resten sjelden spiser, bør ikke automatisk få mye plass. Skill gjerne mellom det dere ønsker å erstatte i handlekurven, og det dere vil dyrke for å prøve noe nytt. Begge deler kan ha verdi, men bare det første gir et direkte sammenligningsgrunnlag for reduserte innkjøp. Hvis dere begynner å spise mer av en råvare fordi dere dyrker den selv, bør dere notere det som økt forbruk, ikke som et innkjøp dere har unngått. Egne handle- og måltidsvaner gir et bedre utgangspunkt enn et generelt anslag for hvor mye en husholdning bruker.
Velg vekster etter måltidene
Når dere ser hva dere bruker, kan dere lage en kort liste over vekster som passer til måltidene deres. Urter, salat, tomat og agurk kan være aktuelle eksempler, men valget bør følge det dere faktisk liker og bruker. Tenk også på hvordan avlingen skal inngå i maten: En råvare dere bruker som hovedingrediens, kan oppleves som et tydeligere bidrag enn en liten mengde smakstilsetning. Ta med vekstenes ulike plassbehov i planen. Det er forskjell på å dyrke noe som blir stående lenge på samme sted, og noe dere ønsker å høste eller bytte ut i kortere omganger. Del gjerne ønskelisten i det dere vil prioritere, og det dere bare vil prøve dersom det blir plass. Da slipper dere at hvert nytt ønske endrer hele oppsettet. Første sesong kan ha et avgrenset mål: å finne ut hvilke av de prioriterte vekstene dere faktisk får brukt i hverdagsmaten.
Knytt så listen til plassen dere har tilgjengelig. Ikke ta utgangspunkt i hvor mange planter dere ønsker dere, men i hvor mye dyrkingsplass de valgte vekstene vil bruke, og hvor dere kan komme til for å stelle og høste. Som et konkret størrelseseksempel finnes veggdrivhus fra 3,69 til 9,58 m² i sortimentet. Arealtallet alene viser ikke hvor stor del av plassen dere kan bruke til dyrking. Gangplass, bord, beholdere og tilgang til vekstene må også inn i vurderingen.
Mål avlingen som mat dere spiser
Et enkelt regnestykke kan gjøre målet mer håndterlig: Velg én vare, se hvor ofte dere ønsker å bruke den, og sammenlign dette med mengden dere faktisk høster og spiser. Anta, bare som illustrasjon, at dere ønsker salat til to måltider i uken i ti uker. Det gir 20 planlagte salatmåltider. Hvis egen avling dekker behovet til tolv av dem, er 12 av 20, eller 60 prosent, dekket i den avgrensede perioden. Dette sier ikke noe om resten av året eller andre matvarer. Avklar også hva dere mener med at behovet er dekket: Kom all salaten fra drivhuset, eller supplerte dere med kjøpt salat? I det siste tilfellet kan dere registrere måltidet som delvis dekket, uten å anslå en nøyaktig prosent hvis dere mangler mengdetall. Hold dessuten antall måltider atskilt fra antall råvarer, slik at en middag med både egen salat og egne urter ikke telles som to middager. Når dere har egne målinger, kan dere bytte ut eksempelstallene med tall fra husholdningen.
Velg en måleenhet som passer varen. For noe dere kjøper etter vekt, kan kilo være nyttig; for en råvare dere bruker i bestemte retter, kan porsjoner eller måltider være enklere. Registrer spiselig avling som faktisk kommer til nytte, ikke antall planter eller alt som blir plukket. Noter gjerne det som blir ødelagt, glemt eller ikke spist, slik at overskudd ikke ser ut som et større matbidrag enn det er. Produktsiden for drivhus med Accoya-designdetaljer, fra 3,77 til 28,08 m² oppgir et arealspenn, men ikke hvor mye mat en bestemt husholdning vil høste.
Ta høyde for sesongen og dagslyset
Et drivhus kan gi bedre rammer for dyrking i deler av sesongen, men det fjerner ikke årstidene. Lysforhold, plassering, temperatur, lufting og valg av vekster påvirker når dere kan dyrke og høste. Kalde perioder og lite dagslys kan begrense hva som er realistisk, også når plantene står under tak. Uten planlagt oppvarming bør dere ikke basere matplanen på avlinger som forutsetter mer varme enn dere kan regne med å ha i drivhuset. Se heller på når dere faktisk vil få nytte av avlingen, og tilpass forventningene om tidlig eller sen høsting til forholdene hos dere. Skill mellom ønsket høstestart og det dere foreløpig regner som sannsynlig. Da blir det tydelig hvilke uker dere håper å få et ekstra bidrag, og hvilke dere legger til grunn når dere planlegger innkjøp.
Tegn opp årets måltider i grove trekk: Når vil det være nyttig med tidlige råvarer, når kommer hoveddelen av forbruket, og når forventer dere et opphold? Det gjør det enklere å se om drivhuset først og fremst skal bidra i en kort periode eller forlenge tilgangen noe. Produktoversikten for drivhus i pyramideform fra 5,53 til 18,9 m² viser ulike arealstørrelser, men størrelsen gir ikke i seg selv svar på hvor lang høsteperioden blir. Planlegg den etter lokale forhold og vekstene dere velger.
Planlegg rekkefølgen på vekstene
En enkel tidslinje kan vise om dere har tenkt gjennom hele dyrkingsforløpet. For hver vekst noterer dere når den skal sås eller plantes, hvor lenge den opptar plass, når dere håper å høste, og hva dere eventuelt vil dyrke etterpå. Bruk informasjonen for den aktuelle veksten som utgangspunkt for tidspunkt, og tilpass etter forholdene der dere dyrker. Hvis dere ønsker jevn tilgang på noe dere bruker ofte, kan flere omganger være aktuelle. Slik slipper dere å basere hele sesongens bruk på én høsting eller én enkelt planting. Marker både forventet plantetid og forventet høsteperiode, slik at dere ikke forveksler en ledig plass med en ny avling som straks kan brukes. Hvis en vekst blir stående lenger enn planlagt, må dere også se hva det betyr for den neste. Tidslinjen bør derfor vise hvilke plantinger som er avhengige av hverandre, og hvilke som kan gjennomføres uavhengig av resten.
Tenk også på hvordan ulike behov påvirker oppsettet. Dere trenger rom til å komme til plantene, stelle dem og høste uten at hele planen er avhengig av at alt står på samme sted. Hvis et alternativ har innebygd lager, som aluminiumsdrivhus med innebygd lager oppført fra 5,52 til 28,08 m², bør dere undersøke tegningen for den aktuelle konfigurasjonen. Produktnavnet forteller at lager er inkludert, men ikke hvor mye dyrkingsplass som blir igjen i løsningen dere vurderer.
Se på brukbar dyrkingsplass, ikke bare arealtallet
Arealet som oppgis for et drivhus, forteller ikke alene hvor mye dere faktisk vil bruke til planter. Tegn inn gangplass, bord, hyller, beholdere og andre deler av oppsettet dere planlegger. Ta også høyde for at ulike vekster trenger ulik plass og kan være enklere eller vanskeligere å nå. En skisse på papir kan avdekke at en plan som ser romslig ut i en produktoversikt, blir trang når dere legger inn alt dere trenger for å stelle og høste. Beregn derfor dyrkingsflaten ut fra den faktiske innredningen, ikke ut fra et ønske om å fylle hver del av gulvet.
Kontroller også at dere kommer til alle stedene der dere planlegger å dyrke. Se på skissen hvordan dere vil nå plantene ved vanning, oppbinding og høsting, og om beholdere må flyttes for at dere skal komme frem. Hvis deler av plassen er vanskelige å bruke i hverdagen, bør matplanen ta hensyn til det. Når dere sammenligner veggdrivhusenes størrelser, kan dere bruke det samme planlagte oppsettet i hver skisse. Da ser dere hva en større variant faktisk gir plass til, fremfor å sammenligne arealtall uten å vite hvordan dere vil bruke forskjellen.
Regn inn tiden til stell og høsting
Matbidraget avhenger også av om dere har tid til å følge opp vekstene. Før en enkel logg over oppgaver som vanning, lufting, oppbinding, såing, planting, høsting og rydding. Noter faktisk tidsbruk i både roligere og travlere perioder, og skriv gjerne hvilken oppgave som tok tiden. Behovet vil variere med vekster, vær og oppsett, så det er bedre å følge egne rutiner enn å ta utgangspunkt i et generelt minuttall. Regn også med tiden det tar å sortere og bruke avlingen etter høsting. Har dere ikke dyrket før, kan dere først lage en oppgaveliste og markere hvilke deler av tidsbruken dere ennå ikke kjenner. Hold disse anslagene atskilt fra registrerte erfaringer. Noter dessuten om arbeidet kan samles i en lengre økt, eller krever at noen er tilgjengelig flere ganger i løpet av uken. Det er ikke bare samlet tidsbruk, men også når oppgavene må gjøres, som avgjør om planen passer.
Avklar hvem som gjør hva, og hva som skjer når den personen ikke er hjemme eller har mindre tid. Det trenger ikke være et komplisert system; poenget er at oppgavene skal være mulige å gjennomføre, ikke bare stå i planen. Se også på om den som overtar, kjenner oppsettet og vet hvilke vekster som trenger oppfølging. Når dere vurderer ulike størrelser av drivhus med Accoya-designdetaljer, bør skissen over dyrkingsplassen og erfaringene fra arbeidsloggen brukes sammen. Vurder hvilke ekstra oppgaver en utvidet planteplan vil innebære, og hvem som faktisk har anledning til å utføre dem.
Planlegg for både svikt og overskudd
Ikke legg hele matplanen på at hver planting skal gi akkurat den avlingen dere håper på. Vekster kan utvikle seg ulikt, og det kan oppstå perioder med mindre eller mer høsting enn dere hadde sett for dere. Lag et grunnmål som er nyttig selv om avlingen blir moderat, og skill det fra ekstra avling dere håper på. Da blir ikke et godt år stående som eneste målestokk for hva drivhuset vanligvis kan bidra med. Det gjør det også lettere å oppdage om en plan er for omfattende i forhold til tiden dere har.
Avklar på forhånd hva dere vil gjøre hvis dere får mer enn dere bruker i en periode: Kan råvaren inngå i flere måltider, eller vil dere dele noe med andre? Registrer det dere gir bort separat fra det husholdningen spiser. Det er fortsatt nyttig avling, men den dekker ikke deres eget forbruk. Noter også når egen avling ikke dekker behovet, slik at dere ser hvilke perioder innkjøp fortsatt må dekke. Ved gjentatt overskudd kan dere vurdere færre planter eller en annen fordeling mellom vekstene i neste plan. Hvis erfaringene etter en sesong derimot viser at plassen begrenser planen, kan dere sammenligne alternative utforminger, for eksempel drivhus i pyramideform. Formen alene avgjør ikke om løsningen passer; vurder den opp mot skissen og målene deres.
Vurder bidraget etter en hel sesong
Når sesongen er over, sammenligner dere målet med det dere faktisk registrerte. Se på hvor mye spiselig avling dere brukte, hvor mange planlagte måltider den bidro til, hvilke perioder den dekket, og hvor mye tid stellet tok. Skill mellom problemer med timing, avling, plass og bruk: Hvis råvarene ble høstet på et tidspunkt dere ikke fikk brukt dem, løses det ikke nødvendigvis med mer dyrkingsplass. Hvis en bestemt vekst tok mye plass uten å passe til måltidene, kan et annet valg være mer relevant enn et større drivhus.
Bruk erfaringene til å justere ett eller flere punkter i planen før dere vurderer å endre omfanget. Skriv kort hva dere vil beholde, hva dere vil endre, og hvorfor. Det gjør det mulig å se neste sesong om endringen hjalp, i stedet for å begynne på nytt med en helt annen målestokk. Hvis målingene faktisk viser at dere manglet dyrkingsplass, kan oppgitte størrelser være nyttige å sammenligne; drivhus i aluminium fra 3,77 til 28,08 m² er ett alternativ i sortimentet. Egne behov, skissen og tidsloggen må avgjøre hvilken konfigurasjon som er aktuell. Slik får dere et bedre grunnlag for å vurdere om mer plass vil løse det konkrete problemet dere har sett.
Vanlige spørsmål
Kan et drivhus gjøre oss selvforsynte?
Det kan bidra med grønnsaker og urter, men full selvforsyning følger ikke automatisk av å ha et drivhus. Resultatet avhenger blant annet av hva dere mener med selvforsynt, hva dere spiser, dyrkingssesongen og tiden dere har til stell. Sett et avgrenset mål og mål det mot egen bruk.
Hvilke vekster bør vi begynne med?
Velg først vekster dere allerede bruker ofte, og som dere vet at husholdningen vil spise. Det finnes ikke én vekst som gir størst bidrag for alle. En enkel oversikt over innkjøp og måltider gjør det lettere å prioritere enn å velge ut fra hva som virker spennende å dyrke.
Hvor stort drivhus trenger vi?
Det finnes ikke ett riktig areal uten en plan for hva dere vil dyrke. Tegn inn gangplass, bord, beholdere og eventuelt lager, og vurder hvor stor del som blir aktuell å plante i. Oppgitt areal alene forteller verken hvor mye dere vil høste eller hvor mye tid stellet vil ta.
Kan vi høste fra drivhuset hele året?
Ikke legg til grunn at et drivhus gir avling gjennom hele året. Lys, temperatur, plassering og valg av vekster påvirker når det er mulig å dyrke og høste. Planlegg derfor for de periodene dere faktisk forventer å kunne bruke avlingen, og la eventuelle sesonggap stå synlige i planen.
Hvordan regner vi ut hvor mye vi dyrker selv?
Registrer hvor mye av avlingen som kan spises, og hvor mye dere faktisk bruker. Sammenlign med husholdningens forbruk av den samme varen i den samme perioden. Dere kan telle kilo, porsjoner eller måltider, men hold måleenheten fast. En andel for én grønnsak er ikke det samme som en andel av all maten.
Et drivhus kan bidra til maten dere spiser når dere dyrker vekster husholdningen vil bruke, og planlegger for den tiden og plassen dere faktisk har. Før en enkel logg over forbruk, høsting og arbeid, og vurder resultatet mot et avgrenset mål. Da ser dere om drivhuset dekker noen av råvarene dere ønsker, om sesonggapene fortsatt er store, eller om planen bør endres. Et ærlig mål på bidraget er mer nyttig enn et løfte om full selvforsyning.
