Slik finner du riktig plass for termostaten i drivhuset
Drivhusoppvarming
En termostat kan vise en stabil verdi selv om plantene står i et kaldere eller varmere område. Sol på føleren, luft fra en dør eller nærhet til varmeapparatet kan påvirke målingen og dermed hvor lenge varmen går. Riktig plassering handler derfor om å måle lufttemperaturen rundt plantene, ikke bare om å finne en ledig vegg eller et praktisk feste. Her får du en metode for å velge målepunkt og kontrollere det under skiftende forhold.
Termostaten måler bare ved føleren
Termostaten registrerer temperaturen der føleren sitter. I en vanlig styring er det denne målingen som avgjør når varmeapparatet kobles inn eller ut i forhold til innstillingen. Displayet beskriver derfor ikke automatisk gjennomsnittet i hele drivhuset, men forholdene rundt målepunktet. Temperaturen ved bladverket kan være annerledes enn ved taket, døren, glasset eller varmeovnen. Målet er ikke å finne et matematisk midtpunkt, men et sted som representerer planteområdet oppvarmingen skal styres etter. Skill også mellom innstilt og målt temperatur når du leser av termostaten. Innstillingen forteller hva styringen skal sikte mot, mens måleverdien forteller hva føleren registrerer akkurat da. Noter hvilken av disse verdiene du bruker i sammenligningen med et annet termometer. I et drivhus med flere plantefelt kan ett enkelt tall skjule at områdene har ulik temperatur.
Finn først ut om termostaten har en ekstern føler eller måler ved kontrollenheten. Med ekstern føler er det følerens plassering som bestemmer målepunktet, selv om displayet står et annet sted. Med innebygd føler må hele enheten stå i representativ luft og på et sted produsenten tillater. Sjekk i bruksanvisningen hvilken verdi skjermen viser hvis termostaten har flere visningsvalg. Følerledning og tilbehør kan ha begrensninger for lengde, montering og bruksmiljø. Ikke flytt eller forleng dem uten at produsenten åpner for det; da risikerer du at målingen eller styringen ikke fungerer som tiltenkt.
Plasser føleren i plantenes høyde
Plasser føleren omtrent på høyde med bladverket i planteområdet oppvarmingen skal styres etter. Det finnes ingen fast høyde i centimeter som passer alle dyrkingsoppsett. Småplanter på en benk, lave potter på gulvet og høyere vekster står på ulike nivåer. Føleren bør henge fritt i luften, uten kontakt med blader, potter, jord, benkeplate eller vegg. Unngå å plassere den tett mellom bladene dersom luften der står stille eller fukt samler seg. Velg et område der plantene faktisk står, ikke et tomt hjørne eller en plass under taket bare fordi den er lett å nå. Når plantene flyttes eller vokser, bør du vurdere høyden på nytt.
Før du fester føleren, skisser bed, benker, potter og gangareal for den aktuelle planløsningen. Veggdrivhuset i aluminium finnes i varianter med oppgitte arealer fra 3,69 til 9,58 m², så oppsettet kan variere med størrelsen. Plasser målepunktet ved plantefeltet termostaten skal styre, ikke ved den nærmeste veggen av ren bekvemmelighet. Hvis plantene samles på én benk, bør målingen gjenspeile luften der. Marker også høyden på bladverket, ikke bare hvor pottene står på gulvet eller benken. Da blir det tydeligere hvilket luftlag du ønsker å måle i. Har du både småplanter og høye vekster, kan du merke av aktuelle målepunkter ved begge gruppene før du undersøker temperaturene. Ved dyrking fordelt på flere bed kan det være nødvendig å sammenligne dem før du velger hvilket område som skal være referansen.
Direkte sol kan gi for høy måling
Solstråling kan varme opp følerens kapsling mer enn luften rundt plantene. Da registrerer termostaten en høyere temperatur enn det er i luften ved bladverket. Oppvarmingen kan dermed kobles ut før luften i planteområdet har nådd den innstilte temperaturen. Dette kan skje selv om solen bare treffer føleren en del av dagen, mens resten av bedet ligger i skygge. Følg derfor med når solforholdene skifter, og ikke vurder plasseringen bare på en overskyet dag. Det er særlig nyttig å kontrollere målingen når solen flytter seg over plantene og varmebehovet endrer seg.
Velg helst et naturlig skyggelagt sted med fri luft rundt føleren. En skjerm mot stråling kan være aktuell hvis produsenten anbefaler den, men den må ikke kapsle inn sensoren eller hindre luften i å passere. Ikke pakk føleren inn i stoff, folie eller isolasjon; det påvirker også hvor raskt den reagerer på lufttemperaturen. Drivhus med Accoya-designdetaljer finnes i varianter med oppgitte arealer fra 3,77 til 28,08 m². Se på den konkrete størrelsen og tegn inn hvor skyggen faller på flere tidspunkter, i stedet for å kopiere en plassering fra et bilde av en annen variant.
Hold avstand til varmeapparat og kalde flater
Et målepunkt tett ved varmeapparatet blir lett varmere enn luften ved plantene. Det samme gjelder hvis føleren står i luftstrømmen fra en vifte eller i direkte strålevarme fra apparatet. Da kan termostaten avslutte oppvarmingen mens andre deler av drivhuset fremdeles er kjøligere. Det finnes ingen universell avstand som passer alle apparater; følg produsentens anvisning og hold føleren unna direkte strålevarme og luftstrøm fra apparatet. Hvis varmeapparatet starter og stopper ofte, eller målinger ved plantene er lavere enn displayet tilsier, er plasseringen verdt å undersøke før du endrer innstillingen.
Glass, aluminiumsrammer og yttervegger kan ha en annen temperatur enn luften i planteområdet. En føler som berører en slik flate, måler ikke lenger bare fri luft; nærhet til flaten kan også gjøre punktet mindre representativt. Fest den derfor slik at den ikke ligger mot glass, ramme, mur eller stolpe, og slik at luften kan sirkulere rundt den. I et drivhus i pyramideform bestemmer geometrien ikke alene det riktige målepunktet. Tegn inn plantene og varmeapparatet før du velger, og unngå å bruke den geometriske midten som automatisk fasit. Hvis planter står langs ytterkantene, bør du kontrollere temperaturen der separat.
Unngå trekk fra dør og lufteluker
En føler nær døren eller en lufteluke kan få et kortvarig temperaturfall hver gang åpningen brukes. Trekk fra en ventil eller en vifte kan påvirke målingen på samme måte. Termostaten kan da reagere på luft som ikke representerer resten av planteområdet, og varmeapparatet kan gå mer enn det ville gjort med et mer representativt målepunkt. Ikke plasser føleren rett ved en åpning bare fordi det er et praktisk festested. Samtidig bør du ikke avfeie en kald sone som uviktig hvis plantene faktisk står der. Skill mellom et kort trekk og en vedvarende temperaturforskjell ved å kontrollere området flere ganger.
Se om avviket oppstår akkurat når døren åpnes, eller om det fortsetter også når drivhuset er lukket. Mål ved plantene og ved åpningen hver for seg, slik at du ser om hovedføleren fanger opp et trekk eller et reelt kaldere planteområde. Når du vurderer drivhus med innebygd lager, bør lagerdelen og dyrkingsområdet tegnes inn hver for seg. Føleren bør representere området du vil regulere; en måling i lagerdelen sier ikke automatisk noe om temperaturen ved plantene. Noter også om lufteluker eller ventilasjonsutstyr påvirker målepunktet på bestemte tidspunkter.
Velg målepunkt ut fra drivhusets planløsning
Det geometriske midtpunktet kan være et praktisk utgangspunkt i et åpent drivhus, men det er ikke alltid det mest representative stedet. I et langt eller bredt oppsett kan én føler ligge nær ett plantefelt og langt fra et annet. Benker, høye planter og andre hindringer kan også bidra til temperaturforskjeller mellom bedene. Se derfor på hvor plantene står og hvor varmeapparatet er plassert før du velger målepunkt. Hvis drivhuset har flere tydelige områder, ta temperaturmålinger på flere steder først. Velg deretter ett hovedpunkt for termostaten, og behold oversikt over eventuelle kaldere eller varmere områder.
Classic-drivhus i aluminium finnes med oppgitte arealer fra 3,77 til 28,08 m². Arealet alene forteller ikke hvor føleren bør sitte, men viser hvorfor du bør planlegge ut fra den konkrete varianten og innredningen. Marker planteområder, benker, dører og varmeapparat på en enkel skisse før du bestemmer deg. Målepunktet bør være tilgjengelig for kontroll uten å havne i gangsonen eller rett ved en flate som påvirker avlesningen. Ikke overfør automatisk en plassering fra et mindre eller annerledes innredet drivhus; kontroller at den passer til plantenes faktiske plassering.
Sammenlign med et separat termometer
Et separat termometer kan hjelpe deg med å undersøke om termostatens måling samsvarer med en annen måling ved føleren, og om temperaturen der også er representativ for plantene. Plasser først termometeret nær føleren, i samme høyde, uten at instrumentene berører hverandre. Unngå sol, kontakt med glass og vannsprut også her. La målingen stabilisere seg slik bruksanvisningen for instrumentet anbefaler, og sammenlign deretter verdiene. Skriv ned begge avlesningene før du flytter noe. Flytt så termometeret til luften ved plantenes bladverk. Hvis du bare har ett ekstra instrument, gjør målingene etter tur og noter hvor det sto hver gang. Noter også tidspunktet for hver avlesning. En måling ved føleren og en senere måling ved plantene er ikke en samtidig sammenligning. Hvis solen kommer frem eller varmeapparatet starter mellom avlesningene, bør dette stå i notatene. Da blir det lettere å se hvilke observasjoner du bør gjenta før du vurderer plasseringen.
Det er to forskjellige spørsmål: om termostaten måler riktig ved selve føleren, og om føleren står på et representativt sted. Målinger ved begge punktene gjør det lettere å skille mellom disse forholdene. Når du undersøker en av variantene av veggdrivhuset, kan du markere både termostatpunktet og planteområdet på skissen. Hvis målingene stemmer nær føleren, men avviker ved plantene, er plasseringen eller temperaturforskjellene i drivhuset mer relevante å undersøke enn displayet alene. Gjenta sammenligningen før du flytter føleren eller endrer innstillingen.
Følg temperaturene gjennom flere døgn
En enkelt avlesning viser bare forholdene akkurat da. For å vurdere plasseringen bør du sammenligne målinger under ulike forhold, for eksempel med og uten direkte sol, mens varmeapparatet går og når det står stille. Noter tidspunkt, termostatens verdi, termometerets verdi og om dør eller lufteluke har vært åpen. Det trenger ikke bli en detaljert logg for hvert minutt; noen gjentatte observasjoner under sammenlignbare forhold kan allerede vise mønstre. Bruk gjerne de samme betegnelsene hver gang, som «ved føleren», «benk ved døren» og «innerste bed». Da vet du hvilket sted hver verdi gjelder, også når du leser notatene noen dager senere. Ta med både observasjoner der temperaturene samsvarer, og der de avviker. Hvis du bare noterer de største forskjellene, blir det vanskeligere å vurdere når plasseringen faktisk fungerer. Se særlig etter om forskjellen mellom føleren og plantene følger solen, trekk eller varmeapparatets drift, eller om den er omtrent den samme hele tiden.
Hvis du fører logg for en variant med Accoya-designdetaljer, noter hvilken størrelse du har, og hvordan plantebed og benker er plassert. Målingene gjelder dette oppsettet, ikke alle drivhus med samme produktnavn. Gi gjerne skissen en dato, og marker følerens plassering på den. Flytter du plantene eller endrer innredningen, kan målepunktet bli mindre representativt selv om føleren står på samme sted. Behold notatene fra det gamle oppsettet, men skill dem tydelig fra nye målinger. Da kan du se hva som er endret, uten å behandle alle avlesningene som om de gjaldt samme innredning. Sammenlign avlesninger der du kjenner både plasseringen og forholdene rundt målingen, og gjenta kontrollen etter større endringer.
Tolk avvik før du endrer innstillingene
Hvis termostaten viser høyere temperatur enn termometeret ved plantene, se etter direkte sol, nærhet til varmeapparatet eller varm luft fra apparatet. Viser den lavere temperatur, undersøk trekk, kaldt glass eller en plassering nær en yttervegg. At forskjellen endrer seg med sol eller åpninger, kan gi en pekepinn, men beviser ikke alene hva årsaken er. En jevn forskjell kan også skyldes måleinstrumentene eller ulik temperatur i drivhuset. Sammenlign derfor først termostaten og et separat termometer ved samme punkt. Deretter kan du vurdere om selve plasseringen forklarer avviket ved plantene.
Endre én ting om gangen, og sammenlign på nytt under forhold som ligner dem du noterte tidligere. Hvis føleren tydelig påvirkes av en lokal varmekilde eller trekk, kan du prøve et mer representativt sted innenfor produsentens anvisninger. Ikke kompenser for en kald krok ved å heve innstillingen uten å kontrollere andre planteområder; de kan da bli varmere enn ønsket. Temperaturkorreksjon eller endring av koblingsdifferanse bør bare brukes dersom termostaten har slike innstillinger og bruksanvisningen forklarer dem. Ved målinger i Oasis-modellen i pyramideform bør du også registrere hvor hvert instrument sto, slik at en måling ved føleren ikke blandes sammen med en måling ved plantene.
Én føler kan ikke beskrive alle planteområder
Planlegg målepunktet ut fra plantene oppvarmingen skal styres etter. Ulike vekster, vekststadier og plasseringer kan ha ulike temperaturbehov, og planter i potter eller langs ytterkantene kan stå under andre temperaturforhold enn planter i et sentralt bed. En enkelt føler gir ikke oversikt over alle disse forholdene. Hvis du dyrker flere grupper, bør du bestemme hvilket område som skal være referansen, og kontrollere de andre områdene separat. Skriv gjerne ned hvilke planter som inngår i referanseområdet, og hvilke som står andre steder. Det gjør det enklere å vurdere om valget fortsatt passer når du bytter vekster eller flytter potter. Ikke velg en referanse bare fordi temperaturen der er lettest å måle. Bruk dyrkingsspesifikke anbefalinger når du velger temperaturinnstilling; én generell verdi passer ikke nødvendigvis for alle plantene i drivhuset.
Før du velger plassering, sjekk at føleren er beregnet for forholdene den skal stå i. Se etter dokumentasjon om temperatur- og fuktighetsområde, og ikke anta at den tåler vannsprut eller kondens. Følg produsentens anvisninger om montering, ledning og kompatibilitet med termostaten. Et display som er enkelt å nå, er ikke alene grunn til å plassere hele måleenheten utenfor planteområdet. Hvis det er uklart om termostat og varmeapparat passer sammen, eller hvordan utstyret skal installeres, bør en kvalifisert fagperson vurdere løsningen.
Vanlige spørsmål
Bør føleren sitte midt i drivhuset?
Midten kan være et utgangspunkt i et åpent og jevnt innredet drivhus, men den er ikke automatisk representativ. Se på hvor plantene står, og hold føleren unna sol, varmeapparat, glass og trekk. Kontroller med et separat termometer før du bestemmer deg.
Hvor høyt bør termostatføleren plasseres?
Plasser den omtrent på høyde med bladverket i planteområdet oppvarmingen skal styres etter. Det finnes ikke én fast centimeterhøyde som passer alle oppsett. Flytt eller kontroller målepunktet på nytt når plantene vokser eller flyttes.
Kan føleren stå i direkte sollys?
Det er som regel bedre å unngå direkte sol på selve føleren. Solstråling kan varme den mer enn luften rundt plantene, slik at termostaten får et misvisende signal. Bruk et sted med skygge og fri luft rundt føleren, og følg produsentens råd om eventuell skjerming.
Hvordan kontrollerer jeg om plasseringen fungerer?
Sammenlign først termostatens måling med et separat termometer plassert ved føleren, uten at instrumentene berører hverandre. Mål deretter ved plantene. Gjenta under ulike forhold, for eksempel med og uten sol og når varmeapparatet er i drift, og noter hvor målingene avviker.
Hva gjør jeg hvis det er ulik temperatur i forskjellige bed?
En føler registrerer bare forholdene på ett sted. Velg målepunkt ut fra planteområdet termostaten skal styre, og kontroller andre områder separat. Hvis plantene har ulike temperaturbehov, bør du ikke prøve å løse alle forskjellene ved å endre én felles innstilling uten først å undersøke utstyrets muligheter.
En godt plassert føler måler lufttemperaturen ved plantene og påvirkes minst mulig av direkte sol, varmeapparat, kalde flater og trekk. Hvor den bør sitte, avhenger av drivhusets faktiske planløsning og hva du dyrker. Sammenlign derfor følermålingen med temperaturen ved plantene under ulike forhold. Da kan du rette opp plasseringen hvis den gir et skjevt bilde, i stedet for å forsøke å løse en lokal temperaturforskjell ved å endre termostatinnstillingen for hele drivhuset.
